I Trondheims bymark er det et mylder av stier og grusveier som ligger klar til bruk. Noen turstier er også lett tilgjengelig fra byens sentrum. Trondheimsmarka rundt begynner på Ila og går på asfalt et stykke opp mot Våttakammen. På grunn av sommerens regn er stien preget av mye gjørme, men de myrete områdene er stort sett tilrettelagt. Stien gjennom furuskogen over Geitfjellmyran er spesielt godt tilrettelagt for å slippe å bli våt. Tar man den litt lengre ”snarveien” over Geitfjellet i retning Kobberdammen kan man snuble på noen fantastiske multemyrer også. Videre går turen innom Gråkallen som er kjent for sine to kupler. Kuplene er siden de ble bygget ansett som landemerker og gjør det mulig å orientere seg etter på denne siden av marka. Fra Gråkallen går det fin sti ned til Blomstertjønna og Skihytta. Videre herifra må man over parkeringen før man kommer inn på turveien videre. Her er det grusvei et stykke forbi Vintervatnet før man kan ta av over myrdragene- den raskeste, men våteste veien opp til Storheia. Det kan være kjekt å være klar over at våt myr i oppoverbakke gjør underverker for rumpe og lår, men er svært tungt å gå i lengden… Nedigjen fra Storheia, når man har konsumert blåbær og multe til den store gullmedalje på veien, tar man av fra Kvistingen ned mot Grønlia. Områdene her er også svært fuktige. Undertegnede var på dette tidspunkt søkkvåt! På Grønlia kan man ta seg tid til fersk hvetebakst fra hyggelig betjening før man rusler stien videre mot Lian. Det er relativt godt skiltet til man kommer til Stykket. Ja, for plassen heter nettopp det. Stykket. Men fra Stykket er det litt dårlig skiltet- og undertegnede gikk en hel trikkestasjon for langt før hun nådde Gråkallbanen som går tilbake til sentrum. Denne turen er ganske lang og krever fysisk utholdenhet og bein som har gått noen mil fra før.