Dette er en flott tur i fint terreng. Denne rundturen som beskrives her gir deg to toppunkter: Storskarnakken (230 m.o.h.) med god utsikt mot Storfjorden og Sunnmøralpene i sør (på tide å hogge ned noen trær?). Her er det ett par solide benker som står ute hele året. Det er bratt ytterst på kanten så pass på unge/barn. Det andre høydepunktet er Solevågsfjellet eller Trollhaugen (som det også heter 263 m.o.h.). Turen er relativ tørr, men det er noen små bekker og myrlendt terreng som skal passeres. På denne turen er det kun én bratt bakke som skal forseres, fin rasteplass på toppen av denne v/Ramsvikstølen. Ellers er det flere benker/spisebord på veien bort til denne bakken. Man kan godt gå samme vei tilbake, men nedstigningen i Solavågen er enkel og grei. Du havner bare ett par hundre meter fra parkeringsplassen. Kulturminner: Ramsvikstølen passeres. Kun rester etter grunnmur i opplødd stein. Her er det flatt og fint, passer ideelt for første pause. Like etter parkeringsplassen står det en stor informasjonstavle oppslått med opplysninger over turområdet. Fra starten ved Høghaugen følger man en god traktor-, skogsvei til en bro som går over veien. Det står her skiltet til 'Furneset'. Da området er mye brukt er stiene tydelige og godt skiltet. Det er i grunn bare å følge tråkket, og skiltingen til 'Trollhaugen' så kommer dere frem. Løypen er også merket med blå maling på trærne. Som tidligere nevnt så er det kun en bratt bakke på denne turen. Denne, samt lengden på turen er det som ligger til grunn for at den er gradert som blå fra min side. Krever ingen spesielle forberedelser, eller utstyr. Hoggorm og flott er i området - samt en del hjortedyr. Anbefaler avstikkeren ut til Storskarnakken! Flott utsikt. Det er relativt flatt terreng ut. Er dere heldig så får dere også se havørn som fra tid til annen holder til i området. Beste startpunkt er ved Verpingsberga/Høghaugen, Solavågen. Naturverdier: Solevågsfjellet er eit relativt urørt skogområde frå fjorden opp til omlag 260 moh. Området er rikt på kontrastar, med skog i dei fleste eksposisjonar og har difor ulike typar vegetasjon. Ei sørvendt frodig og artsrik li med varmekjære og oseaniske artar som breiflangre, ramslauk, trollbær og furuvintergrønn. Nordvendte lier har meir fuktprega vegetasjon, m.a. mosearten storstylte. Fleire sørvendte parti har grov og virkesrik furuskog. Dei ytre kyststroka på Vestlandet representerar noko av den mest særeigne barskogen vi har i Skandinavia, noko som både skuldast den måten véret strukturerer skogen og trærne på, og at skogen er førstegenerasjon tilvokster på gamal beite- og kulturmark. Solevågsfjellet er kanskje det viktigaste typeområdet for denne vegetasjonsseksjonen i vårt fylke. Området er verna som barskogsreservat. Området er målt opp og koordinatfestet. KJELDER: NINA Utredning 031, DN 1992:9 Lenke til forskriften: http://www.lovdata.no/for/lf/mv/mv-19991217-1444.html Se også: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/asp/faktaark.asp?iid=VV00000884