Turbeskrivelse - opplevelse: Det er flere andre utgangspunkter enn denne, bla. fra Alnes, Gjuv og Valkvæ. Denne turen tar deg opp til Valkvæegga, fra skolen, og følger en god sti over Sløktind 436 moh og videre mot Storhornet som i grunn er turens mål. Her kan du snu og følge samme vei tilbake, men turen og sporloggen fortsetter videre mot vest og ned mot Alnesvatnet, og rundt dette, tilbake over Sløktind og ned igjen til skolen/parkeringen. På denne turen vil du få luftige opplevelser på Sløktind og Storhornet med fantastisk utsikt! Den flotteste utsikten på Godøya er selvfølgelig oppe på Storhornet - 360° panorama! Anbefaler at du tar en tur bortom Krigsminnesmerket, se kulturminner nedenfor, for informasjon. Hulen som John O. Roald bodde i er lagret som et veipunkt i GPX-filen. Du vil forøvrig finne informasjon på flere av veipunktene, om du åpner dem på GPSen. Fra informasjonsskiltet ved turstart: På Godøya finn du eit vell av turmogligheiter for store og små. Mektig kystnatur med ville fjell over brusande hav gjev moglegheit for store opplevingar. Oppe på fjellet går det stiar frå fleire kantar av øya som frå Alnes, Gjuv og Skulen. Frå Alnes og Gjuv går du på dei gamle torv-vegane. Alnesvatnet er eit godt fiskevatn. Fiskekort for vatnet får du blant anna kjøpt på butikken på Alnes. Langs vestsida av øya går det og ein fin tur mellom Alnes og Gjuv. Turen er spennande og opplevingrik med jettegryter og grotter. Store urer og djupe kløfter gjer turen noko krevjande. Flotte opplevingar får ein og om ein vel å gå delar av turen og så snu attende til startpunktet. Strandområdet på Alnes med sandstranda i Sandvika er ei flott oppleving i all slag ver. Den nye tunnelen til Alnes har gang- og sykkelfelt, og gamlevegen på nordsida av øya er blitt gang- og sykkelveg. Krigsminnesmerket, tekst fra minnetavlen: Til minne om: Dei som med fare for eige liv berga andre. Gøymestad for Johan O. Roald, april 1945. I denne hola låg Johan O. Roald gøymd i dramatiske april-dagar våren 1945. Johan og broren Sverre dreiv omfattande illegalt arbeid under okkupasjonen. Sverre var hovudkontakt for motstandsrørsla i området, og dei to brørne organiserte flyktningetransportar, tok imot og gøymde agentar, tok imot store våpenlastar på Erkna og på Oksebåsen, lasta inn i motorbåten sin og frakta tonnevis av våpen til store deler av Sunnmøre. Saman med Torholm-folket og kameraten Asbjørn Røsvik berga dei Shetland-Larsen og mannskapet hans frå tortur og sikker død. Dei henta også Joachim Rønneberg ut frå gøymestaden i Tafjorden, først til Vigra og derifrå til England. Sverre hadde stadig ansvar for nye gøymestader for kommandosoldatar med radioutstyr som skulle overvake tysk aktivitet og planlegge aksjonar mot tyske befestningar og forsyningar. Han hadde også folk her ute for å overvvake leia. I ein periode var erling Rønneberg installert på loftet på Myra-butikken, seinare på Myra-sjøbuda på Geilevikane og om bord i 'Joffre'. 19. april 1945 var Sverre i Ålesund med hemmelege papir, brev som skulle vestover og ein radio i lomma. Det blei uventa razzia, og Sverre vart teken og arrestert. Han fekk kviskra til ein annan som var innom politistasjonen at han måtte ringje Vigra og gi beskjed om at Sverre Roald var teken. Johan fekk meldinga. Han og systra rydda unna, gøymde eller brende alt som kunne vere farleg eller avslørande. Johan fekk ein kamerat til å sykle i førevegen til Gjøsund for å sikre seg mot å møte tyske soldatar. Derifrå kom han seg til Valderøya, der han vart anbefalt å gjøyme seg i Trollkjelen på vestsida. (NB: Det ligger en Geocache ved Trollkjelen se lenken nedenfor) Der låg han to netter, men då han både svalt og fraus, og ingen kom med hjelp, stal han seg neste natt ein færing, og rodde til Godøya og oppsøkte Indolf Godøy på Myra, handelsmann, postmeister og hovudkontakt for motstandsrørsla på Godøya. Der tok dei vel imot han og ville installere han på loftet, men han nekta på grunn av faren han påførte dei. Han fekk med seg sengetøy og vart innlosjert i eit sommarfjøs oppe på bakkane ovom garden til Ruth og Lars Støbakk. Natta etter tok Indolf Godøy, Lars Støbakk, Ola Bjarne Godøy og Odd Godøy med seg utstyr og laga til denne gøymestaden. Her låg Johan trygt og tørt på ein trebrisk med tilgang til friskt, rennande vatn inne i hola. Annakvar natt kom Lars opp med mat og nyheiter til ham. Fjellsida var snau, og tyske lyskastarar på Tueneset sveipte med mellomrom over gøymestaden. Johan fortalde at han var så edd at han til og med gøymde trulovingsringen i lomma for at han ikkje skulle blenkje i lysstrålen. Og nettet snørte seg stadig tettare. Frå fjellsida kunne han ein dag (den 27. april) sjå den tyske vaktbåten kome på Geilevikane og ein tropp med soldatar som straks for på Myra og tok med seg Indolf. Om natta ba han Lars om å få ein færing og fiskeutstyr. Han ville prøve å ta seg innover i fjordane. Neste morgon rodde ein oljekledd fiskar sørom Høgstein-fyret og la seg til å fiske. Derifrå rodde han sørunder Eltrane, der han la seg til å fiske utanfor Eltra-skjeret, rett utanfor den tyske vaktbua, for så å ro lenger og lenger innover på sørsida av Sula framover dagen til han om kvelden tok inn hos slekta i Søvikdalen. Tredagar etter fekk Ruth Støbakk følgjande brev: Til Ruth Støbakk, Godøya: 'Fisken De sendte er vel fremkommet. Hjertelig takk. Dersom De har mer at sende, så vær snill å bringe det til Ingebjørg Løseth, Borgund Forsyningsnemnd, Keiser Wilhelmsgate 52.' Hilsen Peter O Løseth, Søvikdal. John var berga og var der resten av krigsdagane. Minnesmerket er reist til minne om og i takksemd til alle dei som med fare for eigne liv tok imot og berga andre. Godøy Kystmuseum Trollkjelen: http://www.geocaching.com/seek/cache_details.aspx?guid=cb6e0512-6a99-4bb6-8c21-060a436a09de Kulturminner: Godøya består av mange godbiter. På denne turen er det to av disse vi vil passere: Krigsminnesmerket og Johan Skytt-steinen. Se informasjonstavle ved turstart. Noe av teksten er gjengitt her: Gjemt bak den store tavlen så finner man et lite skilt hvor det står: Krigsminnesmerke - Hole i fjellet der Johan O. Roald låg gøymd i april 1945. Informasjon fra den store tavlen: Godøya er ei av fire øyar i Giske kommune. Øya er omlag 11km^2 stor og har over 1000 innbyggjarar. Høgstepunkt er Storhornet på 497 moh. Busetnaden ligg i stor grad på den grøderike strandflata på sørsida. På ei smal landtunge ut i storhavet mot nordvest ligg det gamle og særprega fiskeværet Alnes. Godøya tyder 'Gude-øya' og vitnar om ein kulturell funksjon lang attende i tid. Dette er stadfesta av stadnamn, segner og ein stor rikdom av funn frå gamal tid. Her er både gravfelt med meir enn 60 graver og store høvdinggraver. Funn frå steinalder og jarnalder ber bod om tidleg busetnad og mektige slekter. Meir informasjon om dette finn du på Godøy kystmuseum. På Godøya er det to freda fyr, Alnes og Høgstein. Fyra er med på å fortelje historia om havet som sjølve livsnerven for øysamfunna her ute. Alnes fyr har både kafé og husflidutsal. Fyret er ope om sommaren og på sundagar gjennom året. Sporloggen og turbeskrivelsen vil ta dere med til Krigsminnesmerket. Teksten nedenfor, av Carina Giskegjerde, er hentet fra Øyblikk, se internettlenken over. Kan det vere bjørneskyttaren Johan Alnæs som har fått Johan Skytt-steinen oppkalla etter seg? JOHAN SKYTT: Gammalt folk på Alnes var i gamle dagar kry av bjørneskyttaren Johan Alnæs (1866 – 1933) som budde i Romsdalen. Kanskje så kry at dei oppkalla Johan Skytt-steinen etter han? Førre veke fridde vi til historiekjennarane i kommunen og etterlyste historia bak namnet til Johan Skytt-steinen på Godøyfjellet. Og no har vi fått napp! 72 år gamle Eva Peninna Alnes fortel oss historia ho har høyrt om ein bjørneskyttar som heitte Johan Alnæs. Ein kar i Romsdalen Etter det ho har blitt fortalt var det i gamle dagar to karar som skaffa seg gard i Romsdalen, oppe ved Trollstigen. – Det heiter Alnes opp i der, fortel ho. Om det var dei to karane i denne historia som flytta i frå Alnes, eller om dei var etterkomarane til nokon herifrå, det veit ikkje Eva Peninna Alnes, men det som er saka er at den eine av desse karane heitte Johan, Johan Alnæs, og han var kjend for å skyte bjørn. Folk på Alnes var svært opptekne av at denne mannen som heitte Alnæs skaut bjørn inn i Romsdalen. Og det kan difor tenkast at steinen som står som eit våpen over Alnes er oppkalla etter skyttaren Johan, Johan Skytt. Fortalt av gammalt folk Eva Peninna Alnes fortel at det kan vere ulike historier om Johan Skytt-steinen, men historia om Johan Alnæs, han som skaut bjørn i Romsdalen, har ho i alle fall blitt fortalt av gammalt folk fleire gongar. Alnes fortel at gammalt folk var kry over at der var ein bjørneskyttar som stamma frå Alnes, og slik koplar ho historia opp mot Johan Skytt-steinen og spør om det kanskje kan vere slik? Eller kanskje fekk steinen namnet sitt lenge før Johan Alnæs skaut bjørn? Tilgjengelig for rullestol: Nei Turbeskrivelse - hvor skal du gå/sykle/padle/gå på ski: Dette er en relativt lett tur. Tyngste partiet er stykket opp til Sløktinden, en lengde på under 300 meter. Et annet parti er fra Storhornet og ned mot Alnesvatnet, en lengde på ca. 70 meter med noe klyving enkelte plasser. Selve stien starter på andre siden av vegen, ovenfor skolen. Starten er markert med en stor informasjonstavle som inneholder både kart over Godøya, samt informasjon om andre severdigheter på denne øya. Den første delen av turstien følger en ny og flott bred grusveg. Denne skal du følge, uten å ta av før du ser skiltet som peker nordover mot Valkvæegga, ca 670 meter fra informasjonstavlen nede ved hovedveien. Skiltet mot Krigsminnesmerket står bare noen få meter bakom dette, og peker mot venstre/vestover. Denne stien er godt vedlikeholdt, men det er dessverre ikke så mange som benytter seg av denne. Derfor er det en sving som kan være noe utydelig. Denne ligger ca. 650 meter etter dette skiltet. Det er en krapp ‘180°’ graders sving, du skal her gå mot nordøst. Foruten denne svingen så sier hele turen seg selv – lett å finne frem og ikke minst lett å gå i relativt enkelt terreng. Det står veivisere, skilt med navn, som sier hva du treffer på i den andre enden av stien, om du tar av i et av ‘hovedkryssene’ på stiene. Stien opp til Storhornet er tydelig hele veien. Også stien fra Storhornet og ned og rundt Alnesvatnet er god å se. Stien på nordsiden av Alnesvatnet deler seg opp i mange tråkk, det er bare å velge en som går østover, så samler de seg igjen mot oppstigningen til Litlevatnet og Sløktinden. Johan Skytt-steinen ligger noen få meter øst for elven/bekken som renner ned mot Alnes, fra østsiden av Alnesvatnet. Du må nødvendigvis gå nordover mot fjellhyllen for å se denne. Man behøver ikke å ta hele turen i ett jafs, men dele den opp i etapper. Det går stier på kryss og tvers der oppe, og om vinteren og når Alnesvatnet er islagt, kan man krysse over dette - sjekk tykkelsen først! Husk ispigger samt å løsne ryggsekken hvis du prøver deg over isen. Denne turen kan man gå hele året. Det er to utfordringer her: om vinteren isete stier og når det er varmt i været, er det noe mygg og fluer her oppe. :-) Startsted: Godøy skule på sørsiden av Godøya. God parkering på begge sider av hovedbygningen. Bør helst ikke parkere her i skoletiden, man kan da benytte seg av parkering ved stadionanlegget ca 400 mot øst. Skiltet fra veien. Et annet alternativ er oppe ved tunnelinnslaget mot Alnes. Parkeringen er lagt inn i GPX-filen som eget veipunkt. FV 125 tar deg med frem til parkeringen. Følg veien fra tunnelen på Valkvæ ca. 900 meter. Her er det skiltet mot Stadion og Alnes. Ta av hoved veien og følg skiltingen mot Alnes ca. 1100 meter. Skolen og stadion ligger på venstre side av veien. Det er en flott småbåthavn i Geilevika, rett sør for skolen, for privat personer (avgift). Også på Alnes er det en småbåthavn, startstedet blir da fra Alnes og opp fjellet, ellers er turen lik denne beskrivelsen. Sluttsted / turmål: Utgangspunktet for denne turen er skolen på Godøya Parkering start: Ved skolen, ingen avgift. Offentlig transport: Man kan komme til Godøya med buss og egen båt. Det er en flott småbåthavn i Geilevika, for privatpersoner (avgift). Også på Alnes er det en småbåthavn, startstedet blir da fra Alnes og opp fjellet, ellers er turen lik denne beskrivelsen. Mobildekning: God Spesielle forhold: Det er ett parti med lettere klyving ned fra Storhornet. Resten av turen er helt grei. NB: Johan Skytt-steinen kan være glatt selv på en varm dag, spesielt om morgenen og på kvelden pga. duggfall. Kart: Ålesund, blad 1119 I i M711 kartserien og Ålesund i Turkartserien