Turbeskrivelse - opplevelse Rånahalvøya, mellom Sykkylvsfjorden og Hjørundfjorden, har fått navn etter Råna, som er det høyeste og mest ruvende fjellet i dette området. Det er samtidig det høyeste fjellet i Sykkylven kommune. Råna ble først besteget i 1889 av G. Hastings med følge. Regndalsbreen, som er fylkets største isbre på 2.3 km^2, strekker seg fra Råna og i østhellingen av Regndalstindane og videre sørover mot Urkedalstindane. Selv om denne turen i all hovedsak foregår i Ørsta kommune (!) så tilhører toppen Sykkylven kommune. Nedenfor stående tekst er hentet fra boken 'Sunnmøre Reisehåndbok av Kristofer Randers', 4. reviderte utgave. Boken kalles bare for 'Randersboka'. Teksten er gjengitt med tillatelse fra Ålesund-Sunnmøre Turistforening. Boken kom ut i 1962, og Råna var da oppgitt til å være 1593 moh., 7 meter høyere enn dagens Råna. Råna, navnet kommer av fjellets form, et råseil, er den nordlige av de tre Regndalstinder. Fra Hatlane ved Ålesund ser man fjellet midt mellom Skophorn og Hundeidtind (Slettefjell). Fra Hjørundfjorden er det skjult av sine naboer. Råna bestiger man lettest fra Urke (eller Øye). Fra Urke følger man seterveien på dalens venstreside til Haukåseter. Herfra går man videre oppover Urkedalen på elvens østside til oppunder Urkedalstind (Søre Regndalstind). Man går så videre på vestsiden (venstre) opp den snøfylte dalbotn, Vest Urkedalen, som åpner seg mot nordvest og som i syd begrenses av Elsandtind, i nord av Midtre Regndalstind og i vest av høy egg mellom disse fjellene. I nordøst oppe under Midtre Regndalstind ligger et platå, som har en mindre bre. Man kan nå ta to veier: a) gå til høyre opp på platået, over breen, idet man tar sikte på to kvasse pigger i et skar på laveste del av ryggen som kommer ned fra Midtre Regndalstind, b) eller opp på eggen i vinkelen nede ved Elsandtind. Denne ruten fører opp på eggen, som er ganske smal med høye stup på begge sider. Midt på eggens høyeste punkt kan man enten klatre over en større steinblokk eller gå utenom (østenom) denne på et svaberg. Begge deler lar seg forholdsvis lett gjøre om man er forsiktig, selv uten tau, iallfall i tørt vær. Man går så videre nordover eggen til det under a) nevnte skar. Herfra fortsetter man på Midtre Regndalstinds urete og bratte vestskråning. Her ligger ofte fast snø. Herfra er der for øvrig lang vei opp til Midtre Regndalstind. Siden er veien lett å finne: oppover det store, brede flate, Rånaplatået, som langsomt skråner oppover til Råna. Toppen danner avslutningen av denne flate rygg mot Trandalen. Rånaplatået må morfologisk ansees som en rest av et eldre platå, som nå holder på å tæres vekk av botn-breer på begge sider. Her er et av de få steder på denne del av Sunnmøre hvor dette sees tydelig. Utsikten fra Råna er aldeles storartet. I nord ser man rett ned i Trandalen, som ligger dypt under. Lengere borte har man alle tindene om Riksheimdalen, og langt i nord ser man Ålesund, øyene og havet utenfor. I øst ligger hele Sykkylvsfjorden og Velledalen foran en. Man ser til og med en snipp av Storfjorden nedenfor Fausa i Stranda. I sydøst ligger Regndalsbreen oppsprukket og skinnende foran Regndalstindanes svarte fjellsider. Bak dem skimtes Slogen og tindene om Øye. I syd stenger Elsandtinds furete og svartblanke fjellside. Og i vest tar Trandalstind med sin bre av for utsikten. Mellom den siste tind og Råna er 'Skuffelsenes skar', som er en svak bue i en knivskarp egg mellom Trandal i nord og Litle Trandalens brefylte botn i syd. Tilbakeveien kan man legge ned i Litle Trandalen etter en av furene i Råna-platåets vegg. Man går tilbake nedover platået til man finner en fure som er grasgrodd på begge sider. Man bør vokte seg for å gå for tidlig ned, idet man skal ta en av de siste furer, regnet fra Rånas topp, og kommer ned på breen i Litle Trandalen, fortsetter over breens høyderygg, og så ned mot noen hamrer. Videre over elven og langs denne mot vest. På stupet mot Hjørundfjorden står et enslig sel. Herfra tydelig sti nedover en bratt li til Indre Trandal gård, hvorfra kort vei til kaien ved Trandal. b) Rånas nordligste rygg. Det er best å gå ut fra Straumgjerde, men det kan også gjøres fra Trandal. Bestigningen fører over Regndalsbreen opp mot Rånas stupbratte vegg. Her er en 'skortein' som man albuer seg oppover. Ruten byr på vanskelig klatring og er ikke å anbefale for andre enn meget dyktige klatrere. Se 'Fjellboken' på Hotel Union, Øye, side 18, 20, 86 og 134. Se for øvrig rute nr. 144 (i Randersboka) og flg. Tilgjengelig for rullestol Nei Turbeskrivelse - hvor skal du gå/sykle/padle/gå på ski Det over var hentet fra Kristofer Randers beskrivelser av turer til og fra Råna. Første utgave av 'Randersboka' ble utgitt i 1890. Vår tur følger rute b: b) eller opp på eggen i vinkelen nede ved Elsandtind. Denne ruten fører opp på eggen, som er ganske smal med høye stup på begge sider. Midt på eggens høyeste punkt kan man enten klatre over en større steinblokk eller gå utenom (østenom) denne på et svaberg. Begge deler lar seg forholdsvis lett gjøre om man er forsiktig, selv uten tau, iallfall i tørt vær. Fra Haukåssætrar går turen innover mot Urkedalen, på en god sti. Etter ca. 1.4 kilometer må vi krysse ei elv innerst i Urkedalen. Her møter elva fra Grøtdalen, elva fra Nordkopen. Dette er et skredutsatt område, noe elvegjelet tydelig viser. Elva må krysses, og avhengig av årstiden kan det være stor vannføring. Du må her finne den beste plassen å krysse elva. Stien er tydelig på begge sider av elva, når du har kommet over er det bare å sikte seg inn på denne og fortsette nordover stien inn Nordkopen. Inne i Nordkopen følger vi sørsiden av elva, og opp bratte svaberg opp mot Nordkopskaret. Her er berget malt med røde prikker med ujevne mellomrom. Vi følge venstre side av dalen oppover mot et skar hvor Elsandtind treffer Nordkopskaret. Fra toppen av dette skaret er det flott utsikt, og en god plass for å ta seg en skikkelig rast før en fortsetter først nord- så østover fjellryggen mot Midtre Regndalstind. Denne delen av turen er vardet, også her sporadisk. Tråkket er ganske tydelig opp mot en fjellhammer. Du kan her gå til venstre og klyve opp mot toppen av hammeren. Dette kan være en utfordring for de som har høydeskrekk. Det er nok så luftig her, og ca 300 meter fritt fall under en... Alternativet er å klyve opp hammeren, men da bør man være minst to personer, som kan hjelpe hverandre opp på denne hammeren. Se bildet fra dette partiet. Resten av veien mot foten av Midtre Regndalstind og videre mot Råna sier seg selv. Her er det ingen store utfordringer - bare gå og nyte synet av denne storslåtte naturen på Sunnmøre! Returen går samme vei tilbake. Om du føler for det, og har lyst, kan turen opp på Midtre Regndalstind være verdt en avstikker! Startsted: Turen starter fra Haukåssætra i Urkedalen. Fra Ålesund kommer en dit enklest ved å ta ferge til Aursnes, kjører mot Hellesylt og videre nordover Norges villeste dal: Norangsdalen (RV 655), til Øye. Fortsetter mot fergeleiet på Urke, og følger så skilting mot Urkedalen. Dette er en bomveg. Det er noen parkeringsplasser før og etter sætra. Parker godt ut i siden og gjør plass for andre. Her er det trangt om plassene. Sluttsted / turmål: Samme som start Parkering start: Ingen avgifter for parkering - kun for bomvegen. Som nevnt over er det noen plasser før og etter Haukåssætra. Parkeringen og startstedet er det samme på denne turen. Underlag: Fast grus 3.4 God sti 2.5 Røtter / steiner 7.8 Total lengde 14 (13.7) Bratteste helning opp 3 meter 90° Bratteste helning ned 3 meter 90° Total stigning: 1366 Høydemeter Offentlig transport: Nei. Dvs. 62° Nord har båtturer fra Ålesund til Øye, og det går pendelferge over fjorden fra Standal til Trandal og Sæbø og videre til Leknes/Urke. Norges flotteste cruise? Fra Ørsta kan man ta ferga over fjorden, uten bil, men det blir noen ekstra kilometer å gå.. Se www.177mr.no for rutetabell Mobildekning: Sporadisk dekning på turen. God dekning på toppen. Spesielle forhold: Mitt første møte med Råna var en flott augustdag i 2013. Ålesund-Sunnmøre Turistforening (ÅST) hadde en fellestur, og nærmere 30 personer deltok. Oppgjennom åra har jeg gått mye i fjell og etter å ha lest forskjellige turbøker som omtaler ruten opp til Råna hadde jeg konkludert med at dette ikke var en tur du går alene, og i hvertfall ikke første gangen. ÅST stilte med 4 fantastiske turledere på denne turen. Fellesturer anbefales på det varmeste, det er både sosialt, og selv om du er kjent i området, vil det bestandig være noen som har lokalkunnskap som kan være nyttig. Min erfaring fra denne turen er, om man følger denne ruten, at det ikke er noen direkte farer, som enkelte turbeskrivelser kan gi uttrykk for. Turen er lang og til tider tung, men du går trygt hele veien. Det allikevel er ett par ting med turen som du bør ha i tankene: 1) Det er et luftig parti, som du kan unngå, men da må man være minst to personer i følge. Man må hjelpe hverandre opp på en hammer, ca. 3 meter høy. Hvis du ikke har høydeskrekk kan du gå ut på en hylle og følge naturlige 'trapper' i fjellet opp på den samme hammeren. Man går da med ryggen mot Hjelledalen/Litledalen. Dette er på bandet mellom Elsandtindane og Regndalstindane. Og det er ca. 300 meter fritt fall fra denne hyllen.... 2) Det er bratte svaberg opp mot Nordkopskaret. Når det er tåke, regn el. som gjør berget glatt, bør man tenke seg om ett par ganger før man tar fatt på denne turen opp mot Nordkopskaret. 3) Tidspunkt på året - snø etc. 4) Vading 5) Nok væske. Siste vannfyllingen er på ca 800 moh. i Nordkopen. Har du med hund må du huske å ta med nok vann til denne også! Kart: Sykkylven Blad 1219 IV og Hjørundfjord 1219 III i M711 serien (må ha begge blad), Sunnmørsalpane, Sunnmørsalpene og Sunnmørsalpane Aust i turkartserien er noen av kartene over området.