Snøhetta ruver 2286 meter over havet i Dovrefjell-Sunndalsøra nasjonalpark. Har du kjørt E6 over Dovre i solskinn har du sett kronjuvelen trone i fjellmassivet. Siden 2011 har det også vært mulig å nyte utsikten fra arkitektfirmaet Snøhettas viewpoint- et lite stykke fra Hjerkinn fjellstue. Snøhettas stortopp kan nås fra mange kanter, men det mest vanlige er Snøheim, Reinheim eller Åmotdalshytta. Snøheim er den letteste traseen. Nå kan man ta de gule bussene fra Hjerkinn helt inn til den betjente DNT hytta. Det koster 50 kr. Herifra er det godt merket rød sti opp til stortoppen og ned igjen. På en solskinnsdag må man regne med å gå i kø. Reinheim og Åmotsdalshytta har litt mer stigning, men er mer fredfulle. Vi gikk fra Reinheim. I de par hundre høydemeterne opp til platået før Snøhetta er det snø, denne er ikke farlig å forsere. Videre følger man ryggen i steinete ur oppover mot Stortoppen. Veien er ikke markert med farger, men man kan følge reflekspinnene som er linet opp i ura. De viser vei. Stortoppen er markert med en veldig høy varde og det er mange sitteplasser for de som ønsker å raste. Synes du dette er i luftigste laget bør du holde deg på denne siden av Stortoppen. De som vil ha en ekstra utfordring og ikke er redd for høyder kan rusle bortover eggen mot Midttoppen. Turen har noen luftige partier og krever balanse, men er ikke farlig å forsere uten tau. Fjellfanten fikk dog litt sjokk da hun etter å ha tatt de obligatoriske ”se på meg på steinen” bilde- så steinen fra andre siden og innså hvor luftig dette faktisk var. Typisk etter snar. På midttoppen er det fint med kaffepause, men ikke sitt for lenge. Tåka kommer plutselig.